Hvem er healerne?

Hvem er healerne?

Hvem er healerne? Hvilken rolle har de hatt og har i befolkningen? Hvilke personlige valg – og beslutninger ligger til grunn for å begynne som healer?

Denne artikkelen sto på trykk i Magasinet Medium nr2. Forfatter Ingunn Brattlid, leder

Healeren er anerkjent i folkemedisinen gjennom hele historien

Healere, helbredersker, sannsiere, signekoner og menn, har opp gjennom historien hatt en sentral rolle og dekket et stort behov innen helse og velferd befolkningen også i Norge. Healere har virket gjennom sitt ry for sin urtekunst, for å kunne spå fremtiden og for sine helbredende evner. Opp til vår tid hadde kloke koner og menn en stor betydning for folk, for eksempel Anne Brannfjell (1815 – 1905), kjent som helbredersken fra Ekeberg og Marcello Haugen (1878 – 1967) også kjent for sine healingevner. Begge hadde et ry langt ut over sin egen hjemplass og ble oppsøkt av folk fra store deler av landet. I nåtid er det Joralf Gjerstad fra Snåsa som er den mest kjente healeren i Norge. At healing er populært kan man se av den publisitet Gjerstad har oppnådd med folk som har oppsøkt han og mange oppslag i aviser, radio og TV med omtale av hans evner.

Healere har tradisjonen tro, dekket befolkningens behov både innen signing ved fødsler og dødsfall, håndspåleggelse og påkallelse av guddommelig hjelp ved sykdom, samt tradisjonelle virkemidler som urter eller kunnskap om livsstilsendringer. Før skolemedisinen for alvor tok av som det «riktige» helsetilbudet, var det helt vanlig å søke konsultasjon hos en klok kone som kunne helbredelseskunst dersom man hadde helsebehov. Med krav om utdannelse for leger og sykepleiere og de lovendringer som fulgte med dette, ble det ikke lenger «fint» å gå til en klok kone og healer. Det ble noe man gjorde i det skjulte, for kloke koner og menn ble også beskyldt for å bedrive kvakksalveri og opphav til myter på grunn av sin spesielle evne og kunnskap som bidro til at folk ble friske.

Fordommer og myter om healere

Ved et søk på Google kom det opp 4.480.000 resultater for søkeord Healer, om mange av omtalene for eksempel på Wikipedia avdekker at det fortsatt eksisterer en del myter om healere. Healere tillegges mye ritualer og mystikk som ikke har noe rot i virkelighet. Jeg tok derfor en ringerunde til flere av forbundets medlemmer for å avmystifisere, og få frem et reelt bilde av hvem healerne er.

«Det finnes mange menn som ikke tørr å ta ut omsorgen og healingkraften i seg på grunn av fordommer, mener DNH medlem og healer Knut Robert England da jeg snakket med han på telefon. Han sier han har opplevd fordommer mot mannlige healere: Tenkte selv på hva folk ville tro om meg. I vår kultur er mange menn mer redd for å stå i healingkraften og i omsorgen. Det kom imidlertid til et valgt punkt for meg. Da jeg sto frem med healing valgte jeg å gå ut offentlig. Da var jeg over den verste kanten. Fikk først kommentarer også av andre menn, men i dag får jeg mer og mer mannlige klienter. Føler selv at jeg har vokst på det, og jeg går med hevet hode. Det har gjort meg godt, tryggere og sikrere, og det har styrket meg som mann. Nå har jeg vært så heldig at jeg også har vært i lokalavisen, sier Knut Robert som føler seg veldig heldig og privilegert som får være en kanal for healingkraften.

Kjell Olsen er helt enig i at det fortsatt eksisterer myter om healere. Kjell forteller at han av og til blir møtt med en forestilling av at han klarer å se rett igjennom folk, og avsløre dem: «En slik myte bidrar til at folk blir litt skeptisk. I DNH er majoriteten av healere kvinner, men det er viktig å få frem at healing er mer enn kjoler og krystallkuler,» sier Kjell som mener at åndelighet ofte blir gjort altfor feminint: «Menn har absolutt er stort behov for å få kontakt med åndeligheten i seg selv.»

Adene mener at menn her i vestlige land mer må tåle et statustap ved å bli healere. Hun forteller at i østlig kultur er det motsatt. Mens kvinner og menn følger kjønnsrollemønster i vesten, handler det mer om en kunnskapsdimensjon i østen. Lærere er i større grad menn enn i vesten for eksempel der lærer og omsorgsyrker domineres av kvinner. 

Healernes integritet er under press

Den norske kulturen og healerens betydningsfulle rolle har i nyere tid vært omgitt av tabu og fortielse. «Healing blir gjort så mystisk», sier Dorthe på telefon med meg og kunne ønske seg mer åpenhet om hva healing egentlig er. Mange opplever at myndighetene går altfor langt i å legge begrensninger på ytringsfriheten til healere om å kunne fortelle hva healing er. Fra 2018 har myndighetene iverksatt nye markedsføringsregler med detaljerte føringer for å kontrollere for bruken av en rekke ord og uttrykk som healere ikke kan bruke for å beskrive healing. Dette er som om historien gjentar seg med å legge bånd på de som sverger for det naturlige som healing og bruk av urter er. Healing og naturterapeuter er stadig utsatt for et hardt press og blir holdt nede av aktører med kommersielle formål i samfunnet. Fordi man ikke tørr, problemet med vår verden er holdningen til healing. «Man skal liksom presses og det det mangler litt romslighet her om hva som er healing. Jeg tror ikke det trengs ikke så mye samfunnskamp dersom healing hadde vært godkjent som yrke.» Sier et medlem av DNH

Helt klart er healernes integritet under press. Mulighetene til å få en artikkel på trykk i avisene og media har også blitt merkbart mindre de siste få årene. Myndighetenes restriktive krav som er helt på detaljnivå i hva en healer har lov til å ytre seg om i forhold til egen praksis og virke oppleves særdeles begrensende av mange healere. Flere medlemmer har kontaktet meg og lurer på om det snart er mulig å gjøre rede for hva healing er uten å risikere å pådra seg en bot av myndighetene.

Jeg lurer av og til på hvor små healere egentlig må gjøre seg, for å bli akseptert og passe inn under myndighetenes kontroll. En annen forventning er at healere må ha grunnfag i anatomi og fysiologi, en helt betydningsløs utdannelse å ha for en virkelig healer. Er healere virkelig så skremmende at myndighetene ser det som nødvendig å bygge et helt system av regler og tilsyn for å kontrollere healernes ytringer? Relultatet av healingkraften kan ikke lenger oversees. Det finnes for mye forskning på dette i dag rundt om i flere lands universitet. Det kan virke som om utdanningskravet om grunnmedisin et nytt forsøk på å skape et «monopol» på hvem som kan bruke healingkraften, men slike monopol lar seg ikke gjøre i forhold til en helt naturlig kraft som alle kan bli i besittelse av. Healere har opplevd motstand mot sitt virke opp gjennom historien. Dersom myndighetene anser det som viktig å styrke pasientenes rettssikkerhet i forhold til svindel (som for øvrig kan skje innen alle deler av helsetjenesten), så er min sterke mening at man ikke behøver å utsette hele gruppen av healere for begrensende fremmedgjøring av den grunn. Harriet, sitat «Handler om makt og brytninger, det er mye arroganse, mye rart ute og går. Foreldre kommer med barn og blir henvist til barne og ungdomspsykiatri. Ingen dør av følelser. Det er en farlig utvikling at vanlige følelser blir diagnostisert.»

Healere med sterke personligheter.

Healere er modige, sterke og fargerike personligheter. Dette kan jeg skrive under på, gjennom min egen erfaring av å omgås healere gjennom de årene jeg har vært leder i DNH. Healere er også sårbare og åpne personer i livsprosesser som alle mennesker er, slik som Dorthe beskriver det: «Alle de smellene som har merket min kropp har gitt meg noe av den beste skolen jeg har vært på».

I dagens, på mange måter konformative samfunn med sterk vekt på å «passe inn» oppfylle krav og forventning «der ute», er det på godt og vondt at man er forankret i sin egen kraft, styrke og visdom slik healere er. Et medlem av DNH sier det slik, sitat «Har vært på feil spor i mange år. Var forbundet med det ytre, prøvde å rømme fra det alternative i mange år fordi jeg føle jeg ikke passet ikke inn i miljøet. Det var det motsatte. Jeg var veldig ytre fokusert.

Det kan gjøre vondt å gå igjennom forandringer, men en healer våger å møte frykten og bruker denne som drivkraft til å komme seg videre. «Det som gjør meg til en healer,» sa Kjell i samtalen med meg: «Er at jeg våger å se potensialet i meg selv. Jeg våger og tillater meg selv å prøve ut. Da finner jeg ut om det er meg eller ikke.»

Mer enn noen annen er en healer en som våger å tenke at sitt eget livet betyr noe, at ens liv har en mening og verdi i seg selv! Veronica sier det slik, sitat «Har levd et tøft liv tidligere, men begynte å lete etter mening med livet mitt. Søkte det åndelige og kontakt med den andre siden, da var det akkurat som om jeg fikk hjelp fra den andre siden.» En healer er også en som våger å stole på -, og følge den indre stemmen som hvisker at man har noe å bidra med i livet. I dagens samfunn der ytre støy og forventning om å passe inn kan oppleves sterkt og uoverkommelig, kan det indre virke vagt og vanskelig å stole på for mange. Det handler mye om mot, håp og om å finne sin vei, som Dorthe sier det: «Det er lov å finne seg selv.»

Å stå imot negativt sosialt press som en del av prosessen

Noen opplever seg fremmedgjorte i dagens samfunn, og oppsøker en healer for å få hjelp til å frigjøre seg fra frykt, og støtte i å være det mennesket man er ment til å være. Healere er personer som på mange måter har gått igjennom denne prosessen selv. Oppgjøret man kan føle behov for i forhold til negativt sosialt press kan uttrykkes slik Wenche sa: «Jeg orket bare ikke å gå rundt å være redd lenger.»

Også Dorthe tok et oppgjør med negativt sosialt press i sin personlige prosess, da hun våget å stå opp for verdier, stå i sin egen kraft, tale sin mening og motstå presset av å tilpasse seg forventninger om å bli og være en annen enn den de egentlig er: Jeg var den eneste kvinnelige mellomleder i en stor bedrift. Var så forbannet på dem alle. Vi hadde en systue med 100 kvinner som ikke ble inkludert, vi var ikke i team. Synes det var helt horribelt. Selvfølelsen ble utfordret i møte med et system som jeg reagerte så veldig på. Det smalt på en måte, det fungerer ikke. Så endte jeg isteden med dette, nærhet til naturen. Var så forbannet over systemet.

Adene deler fra sin prosess på denne måten: Ble utbrent som økonom, klarte ikke å stå i jobber så lenge innen denne bransjen. Var veldig opptatt av det faglige, klarte ikke å gå på tvers av min indre integritet i jobben. Sleit med å gå med på prosedyrer som ikke var til andres beste, klarte ikke å følge en prosedyre, fordi jeg kjente så sterkt inne i meg hva som er det beste.

Harriet sier, sitat: «Jeg ble tvunget til å ta en pause fra arbeid som jordmor på grunn av omstendigheter i arbeidet. Kunne ikke lenger fikk vondt i hendene, ble låst og begrenset. Har alltid hatt klarsyn og healing. Det måtte brukes, kunne ikke gjemme det lenger. Forløsningen av healingkraften skjedde gjennom å akseptere. Jeg tillot at lengselen vokste frem. Kontakten med det naturlige kommer etter hvert.»

Healere lytter innover og lærer

Jeg har hatt stor glede av å snakke med healere i min undersøkelse av hvem healere er. Kan også kjenne meg igjen i opplevelsen av hvordan det indre blir utfordret i møte med negativt sosialt press i omgivelsene. Det indre trykket som oppstår av ubalansen mellom et indre som er på kollisjonskurs med det ytre, kan man bli syk av, er min egen erfaring. Derfor har jeg blitt opptatt av og skrevet mye om «personlig livsbalanse» som er mitt konsept for å ta vare på sin egen helse. Søke balanse og bygge sin egen identitet basert på sin egen sjels intensjon, og ikke falle for fristelsen å konstruere en identitet på andres forventinger. Et eksempel jeg vil dele fra min egen historie skjedde på en arbeidsplass der flere av mine kollegaer ble utsatt for mobbing og utstøtelse av ledelsen. Som høysensitiv ble jeg ble svimmel, og fikk vondt i nakken av å være i dette miljøet. Da jeg valgte å varsle om at det virket negativt for helsen, ble jeg selv utsatt for utstøtelse. Erfaringen og det jeg lærte om meg selv og mine verdier var det viktigste i denne hendelsen. Det vesentlige for meg var å ta stilling, for å komme inn i kraften! På et tidspunkt vil alltid den indre anerkjennelsen av hvem man selv er være det viktigste for læringen. For hvor vondt gjør man ellers seg selv. Hvor syk vil man bli ved å ikke lytte innover til trommen der inne som slår, og forteller at det er på tide å marsjere videre med en ny erkjennelse av hvem man er.

Reklame, kommersiell informasjon, og utdanning definerer på mange måter vellykkethet både innen mannsrollen og kvinnerollen ut fra ytre styrte normer. Dette kan virke fremmedgjørende i forhold til den åpenhet og den kraft man kan kjenne inne i seg. «Healere har tilgang til en åndelig kunnskap som er erfaringsbasert. Og denne kunnskapen kan man bare kjenne til gjennom å erfare den,» sier Adene. Dessverre er det altfor mange som ikke motstår presset og bli revet med av kommersielle illusjoner og livsbegrensende verdier, men gir opp og faller utenfor, særlig av de unge. Dette er myndighetene også opptatt av å gjøre noe med, og som healere kan vi hjelpe dem.

Å unngå å gi etter for mobbemiljøet og i stedet være seg selv bevisst med egne verdier, ja det er noe som kan beskrive healerens vei. Skal man bli healer, så må man kjenne det dype kallet, åpne opp for kraften og være så ydmyk at man kan bruke ordet kanal, fordi dette er mennesker som har tilgang til hjertet sitt. Å kunne stå opp for medmenneskelighet med integritet, hvile i sin egen kraft om hvem man er, uten å skjemmes. Ikke skamme seg for å være både sårbar og åpen for andre og bruke åpenheten som styrke, ja det er også et uttrykk for en healer mener jeg.

Formen er også de rammene man har å vokse videre fra. Noen oppsøker en healer fordi de opplever at de sitter fast i en rolle og føler behov for hjelp til å komme videre. «Når man blir presset hardt nok, så ble valget klart ellers ville man gå tapt, bli en maskin en levende sombi» sier Dorthe. Mennesker som jobber mye med sin egen åndelighet blir sensitive og empatiske, og får et åpent sinn og et varmt hjerte. Healing blir et møte med det ekte i livet, det som vil leve i utfoldelse. Når man får kontakt med den naturlige livskraften igjen som man ser i barn, den ekte utfoldelsen, ja så skjønner man at det er slik det skal være gir flere healere uttrykk for.

Healere møter klienten som mennesker

Healerne har en kunnskap og en erfaring som andre ikke har, en kompetanse. Å gå til en healer kan ha mange likheter med å gå til en prest også. Man kan ikke eliminere den åndelige siden av livet for de som øsker det. Åndelig møter har en verdi i seg selv. I samtale med en healer får man hjelp til å, se ting fra et annet perspektiv enn helsevesenperspektiv. Ofte så er det den personens personlige erfaring som gjør mest inntrykk på en og som man føler behov for å bearbeide. Den personlige erfaringen treffer en på en annen måte. Derfor har den levde kunnskapen til en healer mye større verdi. En healer vil møte en person litt annerledes, litt mere nært og følsomt. Det er ikke alltid man kan få slik hjelp i et helsevesen der det handler om diagnoser, for pasienten trenger hjelp ut over terapien og diagnostisering.

Mange healere erfarer hvordan det er å være den andre. Å møte en annen er å bruke seg selv og sin livserfaring, fordi en healer klarer å kjenne på hvordan det er å være den andre. De fleste healere som jeg snakket med sier at de ikke har noen forventninger om hva som kommer i møtet med klienten og de får ikke vite problemstillingen. Hva som åpner seg der og da i møtet med klienten kan være forskjellig fra time til time. Healerne har en het spesiell evne til å romme andre mennesker og det er helt spesielt for healere er min opplevelse. Man kan møte mange dyktige fagpersoner i helsevesenet der jeg selv har arbeidet en gang, men systemene og kunnskapen som praktisen er basert på utelater den menneskelige livskunnskapen. I systemet blir man derfor møtt som en diagnose, ikke som et menneske.

Mange har lyst til å være healere og blir det på et overfladisk vis gjennom å lære en metode, men de har ikke utviklet den menneskekunnskapen som man må ha. En healer har tillit til livet og møter livets svingninger med en indre ro, for healeren vet at både sorger og gleder er steder man kan vokse.


Hvilken etikk og filosofi er knyttet til healing?

Tags : 

Spørsmålet om utdannelse for healere, har åpnet behov for en filosofisk og etisk refleksjon om healing. Healing har sin opprinnelse i flere tusen år gammel virksom utøvelse. Er det da nødvendig at healere i vår egen tid skal pålegges grunnmedisinsk kompetanse? Hvilken utdanning bør i tilfellet en healer ha?

Denne artikkelen sto på trykk i Magasinet Medium nr 2. 2018, forfatter Ingunn Brattlid, styreleder DNH.

Hva er DNH`s filosofiske forankring?

Det Norske Healerforbundets (DNH) filosofiske forankring, er, sitat fra forbundets vedtekter: anerkjennelse av en felles kilde for den helbredende livskraft, en kilde som representerer kjærlighet, intelligens, sannhet og visdom. Mennesker har til alle tider forsøkt å finne svar på de dypeste gåtene i livet og i naturen om meningen og hvorfor vi er her. Helt siden tidenes morgen har nattehimmelens bestandighet og utilgjengelighet bidratt til menneskelig undring, om gud og andre overnaturlige vesener griper inn i verden og skaper en mening med det som skjer. Andre kan mene at svarene ligger i menneskets jordiske forankring og at vi har svarene rett foran oss som henvist til hverandres omsorg, kjærlighet og leve et liv i rettskaffenhet. I healing er det helheten som har betydning for helsen.

I filosofien er man også opptatt av helhet, sammenhenger og grunnprinsippene for menneskelig tilværelse og ideer om sjelen. Som fag grenser filosofien opp mot religion og religiøse trosretninger på den ene siden, og naturvitenskapelige «sannheter» i sin strengeste form på den andre siden. Mens religion er forkynnende om frelsen av menneskets sjel, tar filosofien grovt sett mer sikte på hvordan man selv kan undersøke og tilegne seg kvalitativ visdom om helse og mening, ved å forstå og utvikle visdom gjennom erfaringer fra relasjoner i eget liv. I norsk ordbok kan man lese at filosofi i ordets forstand ofte er definert som «kjærlighet til visdom». Filosofien om healing kan man finne både innen vestlig og østlig filosofi.

Den vestlige filosofien og healing

I vesten var det Hippokrates, også kalt «legekunstens far», en gresk lege (460-377 f.Kr.) man kan finne spor av healing. Hippokrates hadde en helhetlig tilnærming til behandling sitat: «Etter Hippokrates’ oppfatning var legens rolle først og fremst å påse at naturen selv sørget for kuren. Kroppen var utstyrt med selvkorrigerende mekanismer som måtte få best mulig anledning til å virke. Det viktigste er, ikke å skade, et glimrende behandlingsprinsipp datidas begrensete medisinske kunnskap tatt i betraktning (Welo, 2000). Selv om mye av hans prinsipper i behandling er forlatt innen legekunsten, så kan man gjenkjenne hans helhetlige tilnærming i healing.

Den vestlige filosofien har sin opprinnelse antikkens Hellas med de tre store tenkerne Sokrates, Platon og Aristoteles.Sokrates (ca 470-399 f.Kr) var opptatt av menneskelig refleksjon og handlinger for å leve et godt liv, sitat: Han oppmuntret mennesket til å tenke igjennom sine holdninger og standpunkter for å forstå hva de innebærer, og bruke sine egenskaper som menneske best mulig. Platon (427-347 f.Kr.) var den første som utarbeidet et filosofisk system som har dominert den vestlige filosofien i stor grad. Platon snakket om eksistensen av to virkeligheter, den sansbare virkelighet og formens virkelighet, sitat: «Den sansbare virkelighet får vi kunnskap om ved hjelp av sansene og følelsene, mens formenes virkelighet, den får vi kunnskap om ved tenkning. Siden formenes virkelighet er hierarkisk, kreves det mer – jo mer avanserte former man ønsket å komme i kontakt med. «Det Gode» er det bare de aller dyktigste filosofene som kan klare. Slik kontakt er bare mulig ved en mystisk opplevelse, og som forberedelse må man gå igjennom år med asketiske øvelser. Aristoteles (384-322 f.Kr.) som var elev av Platon, hevdet i motsetning til Platon at det ikke fantes noe «Det Gode» uavhengig av menneskelige behov. Aristoteles ville dessuten gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om denne verden, og mente at balanse var det ypperste man strever etter. Aristoteles mente likevel som Platon at formene eksisterer, sitat «men ikke uavhengig av tingene vi sanser, de eksisterer som en del av tingene.»

Den østlige filosofien og healing

Den østlige filosofien som inkluderer både indisk, japansk, kinesisk, koreansk og pakistansk filosofi har mange likheter med den vestlige filosofi. Verden ble forklart via universale mønstre, der det var mulig å forutse fremtidig hendelser ved hjelp av krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter. Hexagrammet, en 2800 år gammel spådomskunst er et eksempel på dette fra den kinesiske filosofien. Astrologien med opprinnelse fra Egypt, Mesopotamia, er en mange tusen år gammel studiet av forbindelser mellom himmellegemene og jorden (Norsk Ordbok). Sitat: «Astrologi er bygd på forestillingen om mønstre at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.»

Innen den indiske filosofien strekker seg minst 3000 år tilbake i tid, og her finner man opprinnelse for healing gjennom Ayurveda. Ayurveda, et 5000 år gammelt indisk, helhetlig helsesystem både for å forebygge men også for å behandle sykdom, der man anser kroppen som en fysisk manifestasjon av bevissthet, sitat: «Ayurveda ligger mye nærmere opp til verdensbildet som beskrives av kvantefysikken enn klassisk fysikk og Ayurveda er derfor et forfriskende alternativ til det statiske verdensbilde som vi ofte finner i skolemedisinen.» Deepak Chopra (f. 1946), en indiskamerikansk legespesialist i indremedisin og endokrinologi er også talerør for, og praktiserer Ayurveda. Vedanta, også kalt for bevissthetsvitenskap er også en visdomstradisjon innen gammel indisk filosofi en metodikk for å undersøke ens opplevelser i hverdagen gjennom selvundersøkelser. Her har man hentet blant annet meditasjon og yoga. 

Hvor står healing i nåtidens filosofi og vitenskap?

Moderne naturvitenskap betrakter mange av de gamle vestlige og østlige filosofiske forestillingene som overtro, og mye av den helhetlige tenkningen om helse praktiseres heller ikke innenfor det spesialiserte helsesystemet vi har i dag. I Norge har healing ingen offisiell forankring innenfor noen av de faglige vitenskapstradisjonene, slik som de offentlige helseprofesjonene har (sykepleiere, leger, fysioterapeuter, sosionomer mm). Healing er heller ikke anerkjent som en komplementær behandling til skolemedisinen. Likevel skjer det nyere forskning som man ikke lenger kan overse, som bidrar til at flere også innen skolemedisinen anerkjenner kraften av healing og har invitert healing inn som en komplementær behandling. I flere land blant annet USA, Australia og England, gjøres det forsøk på å finne forklaringsmodeller for healing og dermed en «vitenskapelig boks» som healing kan passe inn i. Også i Norge finnes det flere innen det offentlige helsevesenet som har fått øynene opp for verdien av urgammel kunnskap om healing. Mange av medlemmene til DNH har sin bakgrunn fra det offentlige helsevesenet, men sier at de finner det vanskelig å jobbe innenfor system som behandler mennesket i et reduksjonistisk bilde.

Healing har dype røtter innen både vestlig og østlig kultur, religion, filosofi og legekunst. Kanskje kan man finne forklaring for hva som skjer i en healing innen nyere forskning av kvantefysikken og kjemi? Her gjenstår mye forskning for å avdekke virkningsmekanismen i healing. Personlig tror jeg at menneskeheten står overfor store oppdagelser som kan prege vårt syn på healing, helse og sykdom i tiden fremover også i Norge, når jeg ser engasjementet og åpenheten for healing i andre land. Healing er et ord som betyr å gjøre hel, og betyr at vi daglig tar vare på både vårt ytre og indre liv. Det er en flyt og gjensidig påvirkning imellom det ytre og det indre har filosofen og nyere forskning og forklaringsmodell innen bevissthetsmedisin vist (Mc Taggart, 2012). For DNH gjelder både forankring i gammel visdom, og samtidig være åpen for ny kunnskap som avdekker årsakssammenhenger. Lynne MC Taggart skriver i sin bok «Den usynlige veven», sitat: «alt synes dypest sett å være forbundet, og flere ledende forskere ser ut til å være på sporet av et nytt verdensbilde.» Vi er alle en del av et felles energisystem, en vev av pulserende energi som danner en helhet, som setter søkelyset både på fysikk, medisin, psykologi og religion, alt på en og samme gang. Det kreves nye forskningsmetoder og en ny virkelighetsforståelse for å kunne forklare virkningsmekanismen av healing. Så lenge man ikke er kommet dit er jeg skeptisk til tanken om å binde healing fast til nåtidens skolemedisinske helseutdannelse, og at det kan utvikle seg et utøvermonopol kun for offentlige helseutdannede å utøve healing. Gammel vestlig og østlig filosofi har vist oss at healing rommer så mye mer enn hva den skolemedisinske utdannelsen kan tilføre.

Etikk er viktig i healing

Enkeltmenneskets rett til selvbestemmelse, og autonomi er en vesentlig holdning i healing. Autonomi handler om, sitat: « Å ta styring i eget liv, med det som innebærer å trå frem med seg selv og egne meninger.» DNH har etiske retningslinjer som ivaretar klientens autonomi som alle medlemmer er forpliktet til å følge. Klienten har rett til å bestemme over seg selv og sin kropp.

Det skjer noe i relasjonen mellom healer og klient og mellom mennesker og forbindelsen til alt liv. Etikken har derfor vært en del av filosofien og har en sentral plass i relasjoner mellom mennesker. Som mennesker påvirkes vi alle av hverandre. Man er ikke enten frie eller tilknyttet andre, man er begge deler samtidig. Platon mente blant annet i sin filosofi og etikk at, sitat: «den etiske dyktigheten består av visdomsevnen til å betrakte livet som en helhet.» I nyere etikk er ofte idealet at fornuften skal kontrollere følelsene, fordi følelser vil forkludre den moralske avgjørelsen (Fridman 2000). I slik fornuftsmessig etikk blir spørsmålet ofte, sitat: «Hvem har rett på hva, eller hva er mest nyttig?» Lov om alternativ behandling av sykdom Lov 2003-06-27 nr 64 som regulerer utøvelse av alternativ behandling og skal bidra til forsvarlig drift og sikkerhet for klientene er et bidrag innen denne etikken. DNH`s etiske regelverk på 13 punkter, er utledet av lovens plikter og pålegg (DNH etiske reglement).

Den feministiske etikk som stort sett har blitt skjøvet ut av den etiske moralske sfære, er imidlertid også en viktig del av en moralsk avgjørelse (Fridman 2000), noe DNH støtter, sitat: «I tillegg til fornuftsmessig etikk legger den feministiske etikken vekt på omsorg og empati, varhet overfor andres reaksjoner og situasjon, vekt på relasjoner til andre. Etiske spørsmål oppstår ofte i asymmetriske relasjoner hvor de handlende er avhengige av hverandre, og maktforholdet er skjevt. I omsorgsetikken spør man heller: Hva trenger den andre for å kunne vokse og utvikle seg, og hvordan kan vi bistå med dette på en måte som gjør at relasjonen opprettholdes og utvikler seg på en god måte?» (Fridman 2000)

VEKS-fag ivaretar filosofisk og etisk kompetanse

VEKS-fag som er vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn, er et opplæringskrav som alle medlemmer som vil registrere seg som alternativ behandler i Brønnøysund forplikter seg til å gjennomføre. Kravet for omfanget av VEKS opplæring er i dag på 50 timer pluss innlevering av en skriftlig refleksjonsoppgave. Dersom myndighetene insisterer på at healere skal pålegges en utdannelse, så mener DNH at det er innen disse fagene man eventuelt kan utvide forventningene.

Mange av forbundets healere bruker reading og sin intuisjon (opplyst med glimt av kunnskap), egen indre erkjennelse, og fornemmelser i kommunikasjon med klienten. Noen healere sier de mottar informasjon gjennom klientens energisystem om årsaker og sykdommer til klientens helseplager. DNH er meget opptatt av etikk og kommunikasjon, for det er ikke nødvendigvis etisk kommunikasjon å formidle alle de informasjoner og beskjeder man mottar. I artikkel Nr. 6-18: vil intuisjon og healingkommunikasjon være et eget tema.

Trenger healere medisinsk grunnfag?

De skolemedisinske fagene tar utgangspunkt i å forklare sykdommer (patogenese), de sykelige prosessene i kroppen og medisin. En kvakksalver er en person som driver legevirksomhet uten faglig utdanning eller autorisasjon (Wikipedia). DNH`s holdning er å definere seg bort fra dagens spesialiserte medisin, og la skolemedisinen få være eksperter på dette området. Med dagens lovverk er det mulighet for at Healing kan være en komplementær helsefremmende behandling til det spesialiserte behandlingsperspektivet. Sosiologen Antonovsky (2000) har gjennom sin teori om det som produserer helse (salutogenese) bidratt til å rette fokus mot en utvidet helseforståelse i motsetning til å forstå sykdom, sitat: «Det helsefremmende danner et rom for kunnskap, tema som forholdet mellom kropp og sinn, forebygging og meningsfull sammenheng. Healing er pr. definisjon å bli hel. Det kreves et åpent filosofisk sinn for å utforske virkeligheten, åndelig erkjennelse og helbredelse.»

DNH`s medlemmer vedtok enstemmig på landsmøtet i 2011 og gå imot obligatorisk grunnmedisinsk opplæring for healere. Mange medlemmer i DNH ønsker ikke å bli opphengt i medisin, og deres klienters sykdommer. De ønsker ikke å vite hva som feiler en klient som kommer til behandling av respekt for at healingenergien går dit den skal. Det som er viktig er å møte klienten på en respektfull måte, skape ro og tillit i relasjonen til klienten er landsstyrets mening.

Hva mener DNH?

I rolle som leder for DNH opplever jeg at DNH har en viktig rolle i å holde kunnskapsutviklingen åpen. For DNH er det viktig å være i flyt og inkludere det mystiske som bidrar til at mennesket vil fortsette å undre seg over verdens mysterier, og fortsatt finne filosofisk kjærlighet til visdom i årene som ligger fremover. Som alternativ organisasjon ønsker DNH å inspirere. Som healere mener jeg vi sammen har et særlig ansvar for å fremme åpenhet om mystiske erfaringer og fortsette å dele for våre klienters skyld. Det er så ufattelig mye mer visdom om helse å hente ned i den livsveven vi alle er en del av.

Filosofien bidrar til å løfte bevissthet pleier jeg å si når jeg snakker om healing til andre. Den aller beste kunnskapen om egen helse kan vi finne gjennom å filosofere over eget liv og dele kunnskap og hente erfaring fra andre. Healeren som filosof har evne til å støtte klientens drømmer om helse og et godt liv. Filosofen Platon har lært oss at det er mulig å oppnå kontakt med en utvidet virkelighet der klientens blåkopi av perfekte former eksisterer. Når healeren oppnår og kanaliserer det perfekte, ja så er det også mulig for pasienten å tro og gjenopprette sin egen forbindelse og transformere sitt liv og sykdom til helse mener jeg. Opplever klienten i tillegg empati og trygghet i relasjonen til healeren og får ta del i den energimessige boost healeren overfører og kanaliserer, ja så kan alt være mulig og klienten kan gi slipp på sin uhelse.

Dette enkle har virket i flere tusener av år, og gode healere har klart seg uten inngående kunnskap om kroppens fysiologi. Det Norske Healerforbundet`s standpunkt er at healere ikke har behov for grunnfag i kroppens anatomi og fysiologi. Et av forbundets medlemmer sa til meg, sitat: «Jeg spør aldri om pasientens plager. Dersom jeg får vite om det, så er jeg redd for at både klienten og jeg kan bli hengende fast, istedenfor å gi slipp og komme videre ut over redusert helse». DNH anerkjenner menneskets tilknytning til kilden for helbredende livskraft, for mennesket har også evne til å helbrede seg selv. Et enkelt eksempel er at et sår vil gro fordi kroppens egen energi mobiliserer og reparerer.

Med det nye verdensbildet som er DNH`s filosofiske forankring i en felles kilde blir det meningsløst å redusere healere til å skulle ha en medisinsk grunnkompetanse for å praktisere. DNH anser et slikt krav tvert imot som et uttrykk for de delinteressene som dagens vitenskapelige paradigme gir uttrykk for. Healing kan ikke innplasseres hverken i medisin, fysikk, religion eller filosofien alene. Det finnes forskere over hele verden som arbeider med å utvikle en ny teori og et nytt verdensbilde som kan føre til en revolusjon innen helse og fysikk, for å sitere Arthur C. Clarke: «When will the real space age begin?»


Hva er healing?

Tags : 

Healing betyr helbredelse, å gjøre hel. Men hva er healing? Hva vil det si å bli helbredet og hvordan og hvorfor virker det? Er healing evner alle har, er det metoder man kan lære, eller er healing en nådegave som er forbeholdt noen få personer som har evne til å være en kanal for en gudommelig kilde med helsefremmende energi?

Forfatter: Ingunn Brattlid, Styreleder Det Norske Healerforbundet

I rollen som leder for Det Norske Healerforbundet (DNH) er jeg så heldig å få snakke med mange mennesker om healing. Når helsevesenet ikke kan hjelpe ringer mange fordi de ønsker å få hjelp til å finne en healer. Noen ringer også fordi de har oppdaget at de har fått «varme hender» eller at personer i deres nærhet sier at de har en positiv innvirkning på dem. De lurer på hvor de kan lære mer om hvordan de kan bruke sine evner. Det har vært studenter og skoleelever som søker informasjon, fordi de har fått en skoleoppgave om å skrive om healing, og nysgjerrige mennesker som tar kontakt fordi de vil prøve healing for første gang. Tvil, håp, inderlig tro eller klar visshet om at healing virker: Min erfaring er at forventning om -, og mening om hva healing er har ulike forklaringer ute i befolkningen. Healing er multidimensjonal og kreativ uforutsigbar. Derfor er det viktig å få frem saklig informasjon om hva healing er.

Healing er både metoder, energibehandling og meditasjon/intuisjon

Det finnes flere definisjoner av hva healing er. Aarbakkeutvalget, en norsk utredning av alternativ medisin i 1998 (NOU 1998: 21 Kapittel 6) beskriver healing blant annet som metoder, sitat: «Healing omfatter metoder hvor utøveren har en intensjon om å hjelpe med konsentrasjon, berøring, eller bevegelse i energifeltet.

Reiki healing defineres som en metode formidlet av den japanske healeren Mikao Usui (1865), sitat: «Reiki betyr «universell livsenergi som er en harmoniserende energi som aktiveres i hendene.» Den originale Reiki-håndboken er illustrert med ulike håndposisjoner og håndstillinger for et stort utvalg av forskjellige helseplager.

Universell hvit tids healing formidlet av Channie West (1996) tar utgangspunkt i menneskets energiutstråling i auraen, sitat: «Sykdom kan leses i auraen som mangel på vibrasjoner, frekvenser, toner og farger. “Hvit tids healing går tilbake i tid til før skaden oppsto… hvit tid defineres som nåtid, fortid og fremtid i en enhet… “Hvit tid skapes av seks separate energier som danner en syvende.” Så kan “kraften” ta bort smerten i nåtid og framtid.» “Man fyller opp spesielle tomrom i kroppen med hvit tids kvalitet” – med dette kan en øvet person dematerialisere seg.. finne lindring ved smerter og en styrking av kroppens selvhelbredende prosesser.

ThetaHealing skjer med utgangspunkt i meditasjonstreningsteknikker basert på åndelig filosofi om hvordan man kan forbedre utvikling av sinn, kropp og ånd (www.thetahealing.com), sitat: «Thetahealing tar utgangspunkt i at menneskets hjerne har fem hovedfrekvens hjernebølger: Beta, Alpha, Theta, Delta og Gamma. Disse hjernebølgene er i konstant bevegelse, hjernen produserer konsistente bølger i alle frekvenser. Thetafrekvensen er en tilstand i sinnet som ansees for å et utgangspunkt for å skape og forandre virkeligheten. Gjennom meditasjonsteknikkene lærer man å bruke sin naturlige intuisjon til å endre sine hjernebølger til Theta nivå. Gjennom å være på Theta hjernebølgen kan healeren observere at en fysisk eller en følelsesmessig healing gjøres.»
Aarbakkeutvalget la vekt på at healing forklares ut ifra healerens –  og dennes kulturelle virkelighetsforståelse, sitat «De ulike forklaringsmodeller har det til felles at de har basis i en spirituell virkelighetsforståelse og/eller en forståelse av mennesket som et bioenergetisk vesen. Fra alle kulturer kjenner man forestillingen om en vitalkraft som er tilstedeværende i alt liv og som har innvirkning på alle livsprosesser. I Kina kalles denne kraften chi, i Japan reiki, i India prana og i vestlig tradisjon vital livskraft, energeia eller ånd.

Kunnskapsutvikling om healing

Det har skjedd en kunnskapsutvikling om healing siden den norske utredningen for 20 år siden. Jack Angelo (2007) beskriver healing som en legevitenskap, sitat: «Healing er legevitenskap basert på subtile energier med et sjelelig eller et åndelig grunnlag. Metodeologien har oppstått fra premisset om at all energi har en åndelig opprinnelse at all energi er ånd. Ved å arbeide med det subtile energisystemet med strømningene av disse energiene er healing den eneste komplementære terapiformen som har utviklet en vitenskap omkring det eteriske.»

Dr. Eric Pearl er en som har bidratt med kunnskap om healing (www.thereconnection.com). For Pearl startet det med at pasienter i hans kiropraktor praksis begynte å rapportere helbredelser da han bare holdt hendene i nærheten av dem, uten at han fysisk berørte dem. Gjennom Dr. Pearls forskning, hans egen erfaring og oppdagelsesreise definerte han “Reconnective Healing.”, sitat: « Reconnective Healing er der vi begynner prosessen med å oppleve vår egen evne til å få tilgang til feltet for den uendelige forsyningen av energi, lys og informasjon, for å tillate en regenerering tilbake til en optimal balanse på alle nivåer; Mentalt, fysisk, følelsesmessig og åndelig.» I motsetning til annen type av healing som mer legger vekt på metoder, mener Pearl at Reconnective Healing kan praktiseres uten komplisert teknikk eller utførlig ritual.

Du kan lære teknikker for selvhealing.

Helbredelse er pr definisjon i Nors ordbok, sitat «Å bli frisk fra en sykdom eller å gjøre noen frisk («helbred» betyr «helse» eller «sunnhet»)». Ordet helbredelse brukes særlig i forbindelse med åndelighet, bønn og håndspåleggelse som ved healing.

Bruce H Lipton PhD er en anerkjent forsker innen stamcellebiologi som er internasjonalt kjent for å bygge bro mellom vitenskap og ånd. Lipton har beskrevet at man oppnår healing i kroppen ved å slutte å lytte til underbevisstheten og begynne å leve i nåtiden. Hans fordypede forståelse av cellebiologi avdekket mekanismene av hvordan sinnet kontrollerer kroppsfunksjonene, og indikerte eksistensen av en udødelig ånd. Lipton skriver på sin hjemmeside om healing av kroppen som han mener man kan oppnå selv gjennom 3 minutters meditasjon 3 ganger daglig, sitat: «Ditt sinn styrer din biologi … du kan bidra til å bryte den ubevisste lyttingen man ofte har til tankeprogrammer fra egen underbevissthet. Etter hvert som oppfatningen din endres, endrer du meldingen til nervesystemets kommunikasjon med din kropps celler.» Lipton snakker også om placebo-effekten og at det er dette selvhealing handler om, sitat: «.. sinnet ditt tror pillen vil fungere og det gjør den.»

Daniel Benor en amerikansk psykiater (2001) er kjent for å ha vurdert mye forsking på healing. Han hevder at healing er blant de best dokumenterte alternative behandlingsformene. Han viser til at healing har dokumentert effekt både på smerter, blodtrykk, depresjon, angst men også på sårheling. En hovedutfordring ved å få belyst hva healing er, er ikke mangel på forskning og dokumentasjon for at healing virker, men mangel på å bli enig om forklaringsmodeller og forskningsmetoder mener Benor. En av Aarbakkeutvalgets konklusjoner i sin utredning for 20 år siden var det samme, så på dette området ser det ut til at tiden har stått stille i Norge har Aarbakke uttalt selv. 

Healingevner er kjærlighet til andre

Jack Angelo skriver om healingens opprinnelse, sitat: «Healingens historie starter med menneskets iboende intensjon om å gi omsorg.» DNH anser kjærlighet og empati for andre som sentrale personlige egenskaper hos mennesker med helbrederevner. I den mellommenneskelige prosessen er DNH opptatt av å anerkjenne klienten som en autoritet i forhold til hennes/hans helseopplevelse. Healeren fungerer først og fremst som en kanal for energi ved å sette seg selv og sitt ego til side. På denne måten bidrar healeren til å skape et miljø, og formidler dermed en god intensjon om å hjelpe som igjen bidrar til at klienten slapper av og healingen kan skje i klienten.

Healing er en god intensjon

Adam skriver i sin bok om energihealing (2003) om betydningen av en god intensjon og at en slik intensjon er utgangspunktet for å kunne forløse healingenergien. Adam oppdaget nettopp sin spesielle healingevne da han med god intensjon la sine hender på morens hode da hun hadde store smerter uten å vite at han kunne hjelpe eller ville hjelpe sin mor, sitat: « Å se at en jeg var glad i hadde det vondt var den inspirasjonen jeg trengte for å reagere uten å tenke på om jeg kunne eller ikke kunne hjelpe om det overhodet var mulig.» Videre skriver Adam hva som skjedde da han la hendene på hodet hennes, sitat: «Hun slappet av og jeg følte at smerten forlot kroppen hennes og gikk inn i meg….jeg hadde absorbert hennes smerte og tatt den inn over meg som min.»

DNH legger stor vekt på etikk og kommunikasjon som sentralt i den mellommenneskelige prosessen mellom healer og klient. En healer har et ansvar for forsvarlighet, omtanke og respekt for dem som søker hjelp. Dersom klienter søker svar på hva healing er så har DNH har vedtektsfestet etiske retningslinjer med den hensikt å regulere healerens virksomhet.

DNH har bidratt til å skape bedre forståelse av hva healing er 

Healere har jamfør Lov om alternativ behandling (2004) ikke lov til å gi løfte om lindring eller helbredelse, og må informere klienten om at healing ikke erstatter kvalifisert medisinsk behandling. I 1996 før denne loven tredde i kraft tok DNH kontakt med Sosial- og helsedepartementet om fortolkning av Kvakksalverloven (Wikipedia, sitat: «Den tidligste lovregulering av kvakksalveri var rettet mot omreisende leger. Etter at legeutdanning i den vestlige verden ble standardisert og legene ble autorisert ble begrepet etter hvert brukt som en nedlatende betegnelse på folkelige helbredere.)» DNH spurte departementet om det var hele pasienten eller kun den isolerte sykdommen som var underlagt det medisinske monopolet. DNH viste til at healing i sin natur er en helsefremmende prosess orientert mot å styrke hele personen, ikke mot isolerte medisinske tilstander. Departementet svar, sitat: «I den konkrete vurderingen av om behandlingen omfattes av forbudet, vektlegges hvor nær sammenhengen mellom behandlingen og kreftsykdommen er, herunder hva som er formålet med behandlingen» (Sosial- og helsedepartementet, brev til Det Norske Healerforbundet datert 05.11.96). Etter dette ble DNH omhyggelige med å presisere at healing ikke var orientert mot behandling av spesifikk sykdom, men at healing er en helhetlig mellommenneskelig prosess.

 

Healing og håndspåleggelse

Helbredelse ved håndspåleggelse har vært praktisert i kulturer siden førhistorisk tid, og har også vært en del av tidligere vestlig medisinsk praksis som en tid også ble forbudt. (Jonannessen, B, 2008), sitat: «Fra middelalderen av ble håndspåleggelse forbudt praktisert av lekfolk, og håndspåleggere og lekfolk utenfor kirken ble forfulgt som kjettere og hekser. En del stater i USA har fremdeles lovfestet prestemonopol på «helbredelse», og England opphevet sin hekselovgivning så sent som på 1950-tallet.

I følge Aarbakkeutvalget (NoU 1998) kom healing i bruk i Norge tidlig på 1980-tallet, parallelt med den voksende interessen som skjedde for alternativmedisinske behandlingsformer, sitat. «I følge utøverne kan dette involvere kontakt med en ekstern guddommelig helbredende livsenergi eller spesielle evner/krefter som utøveren selv er i besittelse av.»  Her beskrives healing som særskilte helbrederevner, ikke på teoretisk kunnskap. Mange mener at evnen er et menneskelig potensiale som de fleste kan utvikle i forskjellig grad.

Healing – det store bildet

Gjennom min rolle som leder for DNH og tidligere lederroller har jeg alltid vært drevet av et indre glødende idealistisk engasjement for healing på et samfunns og gruppenivå. Fortsatt eksisterer tabuer som venter på forløsning gjennom medfølelse og kunnskap. Healing på samfunnsnivå er for meg kommunikasjon, nettopp med det formål å forløse hjertets visdom om tabubelagte sammenhenger. Min måte å skape healing på har vært å kommunisere åpent det jeg ser. Først da er det mulig å bygge broer og skape dialog på tvers av gamle kulturelle skillelinjer.  Å trenge igjennom låste stivnede kulturer med ny bevissthet, ser jeg kan medføre en dominoeffekt av healing som når mange. Dypest sett er alt forbundet i en usynlig vev (MCTaggart 2012) Erfaring fra healing har lært meg at frigjøring av blokkert energi utløser dypere forståelser og gammel frykt. Dette kan danne grunnlag for å skape nye sosiale former og mønster basert på andre verdier enn de som tjener samfunnet i dag.

Vi kan alle bidra til å heve bevissthet/gi healing gjennom å kommunisere vår sannhet og visdom, er min holdning. Åpen kommunikasjon kan påvirke nære relasjoner og vår familie, og skape bevegelser som gjør at fordommer brister på arbeidsplasser og i samfunnet. Ved å «bruke våre vinger» og uttrykke vår kjærlighet til naturen, dyrene, menneskene uten at det går på bekostning av liv, men i forståelse for harmonisk sammenheng, bidrar vi alle til healing i samfunnet.

Det Norske Healerforbundet`s definisjon på healing

«Healing er en tradisjonell og helhetlig orientert mellommenneskelig prosess, hvor en ved håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder søker å hjelpe mennesker til bedre helse og livskvalitet så vel fysisk, psykisk som åndelig. Healing er en naturlig evne som kan videreutvikles og styrkes.»

Kilder:

  • Adam (2008) «Energihealing» Cappelen Damm AS
  • Angelo, Jack (2007) «Healing, om den helbredende kraften i dine hender» NW Damm &Sønn
  • Angelo, Jack (2010) «Fjernhealing» NW Damm &Sønn
  • Benor, D. (2001) Spiritual healing: scientific validation of a healing revolution. Healing research: Volume I. Southfield: Vision Publications.
  • Det Norske Healerforbundet (2013): Vedtekter revidert
  • Jonannessen, B. (2008). Komplementær og alternativ behandling. En grunnbok for sykepleiere. Gyldendal Akademisk, Oslo. (Kapittel 8: Healing)
  • Lipton, Bruce mf (2014): DVD The living Matrix, den nye vitenskapen om helbredelse
  • McTaggart, Lynne (2012): Den usynlige veven. Flux forlag 1. utgave.1 opplag
  • Pearl Eric: http://www.thereconnection.com/eric-pearl/
  • thetahealing.com
  • West, Channie (1996) En engels dagbok isbn 91-630-9791-5 kontakt adr. angitt: “CHANNIES BOK”, BOX 43, S-186 03 BROTTSBY
  • Regjeringen Aarbakkeutvalget NoU (1998, kap 6)

Oslo Healingkonferansen 2018

“Hvem er Healerne, kraften og motivasjonen” har DNH valgt som tittel på OSLOHealerkonferansen 2018.

7 april 2018   kl 12.00 – 16.00 på Hotell Bondeheimen, Oslo

 

 

Arrangement side her


  • -

Healing – stimulerer selvhelbredelse.

På tross av kunnskap om mennesket bestående av både fysisk, psykisk, relasjonell og åndelige dimensjoner, eksisterer det fortsatt meninger om at det bør stilles fagkrav til healere innen anatomi og fysiologi. Det er å håpe at forskningsbasert kunnskap som definerer mennesket som noe mer enn sin biologi, kan bidra til økt forståelse av healing. Et menneske må sees i en bredere faglig sammenheng, for å kunne akseptere erfaringer om at healing bidrar til å stimulere klientens selvhelbredelse.

De siste 20 årene har et reduksjonistisk syn på mennesket som er forbundet med naturvitenskaplige metoder og behandle mennesket som en kropp begynt å slå sprekker. Ny solid, fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn kropp og biologi. Mennesket er en helhet, og mennesket kan påvirke sin kropp gjennom sinnet, følelser og sin tro.

Vitenskapen har også konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer, relasjoner, opplevelsen av mening og menneskets tro. Hvordan “tro” kan flytte fjell når det gjelder helse og sykdom er det forsket mye på og placeboeffekten er bevist som en del av selvhelbredelseskunsten som kan skje.

Healing er en helhetlig orientert mellommenneskelig prosess, hvor en ved håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder søker å hjelpe mennesker til bedre helse og livskvalitet så vel fysisk, psykisk som åndelig. Healing er en naturlig metode hvor det er klientens indre, selvlegende prosesser som blir virksomme. Ofte forbinder man healing med energi og de varme hendene, men healing handler også om kommunikasjon og anerkjennelse av klienten.

En healer har utviklet sin bevissthet til å oppfatte klienten ut over sin kropp, og fornemmer eller ser klientens energifelt. Energifeltet avbilder både kroppens vitalitet, følelses -og tankestrukturer. Gjennom å bruke sin sensitivitet kan healeren merke og fornemme om klienten har ubalanser i sine energifelt, men klienten er selv en autoritet i forhold til opplevelse av egen helse og livssituasjon som er utgangspunktet for healingprosessen.

Det Norske Healerforbundet stiller krav til sine medlemmer. Blant annet faglig kunnskap om etikk og klientkommunikasjon hvis de vil bestå forbundets godkjenningsordning. Hvilke fagkrav som skal stilles til healere, er det forbundene selv som har myndighet til å bestemme, i henhold til Forskrift om frivillig registerordning.

Healeren kanaliserer energi slik at klientens egne selvhelbredende krefter blir mobilisert som motvekt til utfordringer eller sykdom i livet. På det indre plan kan klienten føle at der hvor det før var indre uro og smerte, er noe blitt leget. Av denne grunn er både healing og flere andre helsefremmende tilbud som for eksempel meditasjon, yoga og terapeutisk touch integrert i flere sykehus blant annet i England, Island, Nederland og USA. Formålet er å mobilisere kroppens egne selvhelbredende krefter som motvekt til medisinsk behandling, for eksempel cellegift i kreftbehandling som kan virke nedbrytende på kroppen. I England har healing fått en etablert posisjon i forhold til helsevesenet. Engelske leger som har ansatt healere i sin allmennpraksis beskriver healing som et naturlig fenomen som har bred terapeutisk verdi, er uten bivirkninger og kan benyttes komplementært til enhver annen terapi ved å styrke naturlige selvhelbredelsesmekanismer. I Norge tillater statens helsetilsyn komplementær alternativ medisin på sykehus i brev av 30. Oktober 1995 under forutsetning at pasienten ønsker det.

Det kan være problematisk at healing juridisk sett i Norge er definert som en alternativ behandling i henhold til Lov om alternativ behandling av sykdom. Healing er å bevare og forbedre helse, ikke behandle og kurere sykdom. Salutogenese er læren om helsefremming som en motvekt til patogenese som vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. Salutogenese vektlegger fire områder i menneskers liv: Indre følelsesliv, mellommenneskelige relasjoner, daglige aktiviteter og eksistensielle spørsmål av å oppleve mening som til sammen representerer en helhetlig opplevelse som kan gi helse eller sykdom. DNH har tatt til orde for at det er behov for en juridisk tydeliggjøring og avgrensning av behandling av sykdom opp mot helsefremming. I dag er dette ikke er klart for andre enn helsepersonell som er underlagt helsepersonelloven.

Alle former for healing som en helsefremmende prosess er basert mye på hvordan healeren kanaliserer og bruker seg selv slik at healingenergien strømmer igjennom. En healer kan bruke ord som for eksempel «å klikke seg selv på plass» «å tømme seg», «hente ned energi» og «jorde seg». Mange mennesker gjør det automatisk og ubevisst gjennom dagen.

Det hadde vært å håpe at myndighetene gikk i dialog med de alternative forbundene om hvilke fagkrav som bør stilles til healere. Videre bør klientens opplever av healing anerkjennes. Uten kunnskapsbasert forskning på hva som skjer i relasjon til klienten vil healing forbli en taus viten av erfaringer om hvordan healing stimulerer klientens selvhelbredelse.

Referanser:

  • «Hva er healing» Det Norske Healerforbundets vedtekter, Revidert utgave 2012
  • «The new mind/body healing program. Dacher, Elliott S.: PNI Paragon House, New York 1993.
  • «Menneskets biologi – mettet med erfaring» Getz L, Kirkengen AL, Ulvestad E. Publisert: 8. april 2011, No. 7, 8. april 2011, Tidsskrift Norske Legeforening 2011 131:683-7
  • «Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv» Walseth LT, Malterud K No. 1, 8. januar 2004 Tidsskrift Norske Legeforeningen 2004 124:65-6
  • Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Langeland, E. (2009). Sykepleien Forskning, 4, 288-296
  • «Regeringen vill bygga broar mellan skol- och alternativmedicin» http://www.regeringen.se/rattsdokument/kommittedirektiv/2017/04/dir.201743/
  • «Lov om alternativ behandling av sykdom mv.» LOV-2003-06-27-64 Helse- og omsorgsdepartementet
  • «Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling» https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-12-11-1500?q=Forskrift om frivillig registerordning

  • -

Om ytringsfrihet og nye retningslinjer for markedsføring av alternativ behandling

DNH har skrevet brev 31.08.17 til justisminister Per-Willy Amundsen og ber om en juridisk vurdering om Forbrukerombudets begrensninger ved markedsføring som innføres, går så langt at de overskrider en grense for ytringsfrihet (Grunnlov § 100).

Bakgrunn er at Forbrukerombudet har av sitt orienteringsbrev til DNH dato 24.08.17, varslet om oppdatering av håndhevingsregler for markedsføring av alternativ behandling som trer i kraft 1. januar 2018, jamfør Helse- og omsorgsdepartementets Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom av dato 2003-12-11-1501. Samtidig varsler Forbrukerombudet om at de vil gjennomføre tilsyn.

DNH har tidligere også hatt brevveksling med myndighetene ved daværende justisminister Anders Anundsen om ytringsfrihet. Justisministerens svar til DNH av dato 31.10.2014. sitat : «Jeg vil avslutte med å understreke at loven ikke innebærer noen begrensning, verken for utøvere av alternativ behandling eller andre, i retten til å ytre seg om alternative behandlingsformer i andre sammenhenger enn den kommersielle».

Aktuelle problemstillinger er at Forbrukerombudet pålegger DNH`s medlemmer å ha godt synlig på nettsiden tilhørighetsorganisasjon, sitat: Dersom behandleren er medlem av en utøverorganisasjon skal navnet på denne organisasjonen fremgå. Forbrukerombudet legger samtidig begrensninger på forbundets medlemmer som nå bidrar til å så tvil om ytringsfriheten til DNH sitat: Bruk av
lenker til andre internettsider vil som hovedregel bli ansett som en del av behandlerens markedsføring. DNH som ikke kommersiell aktør har som justisminister Anundsen svar til DNH ingen begrensninger i forhold til ytringsfrihet om alternative behandlingsmetoder og forskningsresultater. Pålegg om å henvise til DNH (som publiserer forskning) og samtidig forbud mot å vise til et nettsted som har lov til å publisere forskning er et paradoks for medlemmene som DNH ber justisministeren om å klare opp i.

Det kan oppfattes særlig urimelig at Markedsrådet og Forbrukerombudet kan fatte strenge vedtak om forbud og/eller påbud, overfor forbundets medlemmer jf. mfl. § 39, jf. §§ 40 og 41, sitat. I forbindelse med et forbuds- eller påbudsvedtak skal det som hovedregel fastsettes en tvangsmulkt, som den som vedtaket retter seg mot skal betale dersom vedkommende overtrer vedtaket, jf. mfl. § 42.
DNH ber om en justisministerens vurdering av Forbrukerombudets begrensninger er unødig strenge og er av en slik art at det bryter med intensjonen av ytringsfrihet åpenhet.

Forbrukerombudet listet opp en meget detaljert beskrivelse av uttrykk som de har bestemt ikke er akseptert som gjør det nesten umulig for medlemmene å kunne beskrive healing for klienter som ønsker healing, sitat:
• Virkning
• Effekt
• Helbreder
• Kurerer
• Fjerner
• Behandler
• Blir frisk
• Gode resultater
• Uskadeliggjør
• Bekjemper
• Forebygger
• Motvirker
…og ord som har et tilsvarende meningsinnhold.
DNH vil bemerke at flere av uttrykkene avviker fra det som ble definert som akseptabel begrepsbruk og konklusjoner som fremkom av Sosial- og helsedepartementets publiserte utredning av alternativ behandling 15. desember 1998 NOU1998:21. Det var da et samlet Storting i april 1997 som da var grunnlag for beslutningen om å utrede alternativ behandling i Norge. Siden NOU1998:21 er den eneste og dermed den siste utredning som er gjort om alternativ behandling i Norge.

DNH ber om Justisministerens vurdering av forbrukerombudets myndighet til å sette til side et Stortingsvedtak jamfør offentlig publisert NOU1998:21


  • -

Det Norske Healerforbundet

2 months 2 days ago

Det Norske Healerforbundet shared a link.

Det Norske Healerforbundet

2 months 2 days ago

Styret i DNH 2018 - 2019

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord